Fra kvadratmeter til kvalitet: Hvordan løfte norsk boligprosjektering?

– Jeg opplever at boligprosjektering i dag er for generalisert og systemopptatt, med en utvikling som vektlegger salgbare areal over kvalitet. Når det viktigste blir hva du kan selge, har vi allerede tapt. Det vi bør bygge er gode hjem, og ikke bare bygg for salg, sier Lysne.

Ifølge Lysne preger denne praksisen ikke bare boligenes kvalitet, men også byrommet de inngår i: – Boligmangel i Oslo har ført til økt byggeaktivitet, men ofte med enkle og mindre gjennomtenkte løsninger. Resultatet er at man er opptatt av å bygge flest mulig boliger med smale rom, få vinduer og lite dagslys. Dette påvirker livskvaliteten for dem som bor der.

Idé og konsept som grunnmur

For å sikre en boligprosjektering som handler om mer enn bare kvadratmeter og salgbare arealer må idé og konsept ligge som en fast grunnmur for prosjektene.

 – Konseptet bør utarbeides allerede i tidigfase og være med gjennom hele prosessen. Samtidig er det viktig at eventuelle endringer skjer innenfor rammene av det opprinnelige konseptet. Dette krever en annen type prosjektledelse, hvor det settes av tid og ressurser til den kreative prosessen, mener Lysne.

Han fremhever blant annet Aspelin Ramm som et godt eksempel på en eiendomsutvikler som utfordrer de tradisjonelle byggebudsjettene: – Aspelin Ramm har vist hvordan investering i høyere kvalitet og utradisjonelle løsninger gir avkastning på den andre siden. Dette gjelder både for nye bygg og gjenbruk av eksisterende strukturer.

Gjenbruk skaper karakter og sikrer fokus på bærekraft

Lysne trekker frem gjenbruk av eksisterende bygg som en av de mest spennende mulighetene i dagens boligprosjektering.

 – Gjenbruk gir oss rammer som fremmer kreativitet og skaper boliger med en unik karakter. Dette kan gi oss helt fantastiske boliger. Prosjekter som Vinslottet på Hasle og Sjokoladefabrikken på Grünerløkka er eksempler der gamle industribygg har fått nytt liv som moderne boliger.

Disse prosjektene får en egenart som nye bygg ofte mangler. Det er en gevinst for både beboerne og bymiljøet.

Samarbeid som nøkkel til bedre løsninger

En av de store utfordringene slik Lysne ser det er et manglende samarbeid mellom arkitekter og ingeniører. Dette kan ofte føre til ineffektive løsninger i byggeprosjekter.

På den andre siden finnes det en rekke eksempler hvor godt samarbeid gir resultater. Her trekker Lysne frem Askerholmen varmestue som et spesielt vellykket prosjekt.

– I arbeidet med Askerholmen fikk vi tid og rom til å finne de beste løsningene i fellesskap. Kommunen viste tillit og ga prosjektdeltakerne frihet til å gjøre nødvendige justeringer underveis, noe som resulterte i betydelige forbedringer av prosjektet.

Selv om han er optimistisk for fremtiden, mener han det er avgjørende å fortsette dialogen om kvalitet og integritet i faget.

– Vi må snakke om disse temaene igjen og igjen, til de får den plassen de fortjener. Når alle aktører jobber mot et felles mål, kan vi skape boliger som løfter både livskvalitet og bymiljø, avslutter han.