Livreddende virksomhetsarkitekt
Kan en virksomhetsarkitekt redde liv? Ja, hvis man gjør som Karl Erik Hasund og bruker kompetansen sin til å lage en tjeneste som avdekker tarmkreft.
Karl Erik Hasund er seniorrådgiver og virksomhetsarkitekt i AFRY. De siste tre årene har han jobbet med et nasjonalt screening-program for tarmkreft i Helse Sør-Øst.
- Det er litt rart at en virksomhetsarkitekt kan bidra til å redde liv.
Men tjenesten vi lager gjør jo at folk kan overleve en livstruende sykdom, forteller Karl Erik.
-Screening er en metode for å finne sykdom hos antatt friske mennesker uten symptomer. Tjenesten vi utvikler er myntet på personer i alderen 55-65 år, for å oppdage om de har tarmkreft eller et forstadium.
Tarmkreft er et betydelig helseproblem i Norge. I 2020 ble det avdekket 4494 tilfeller og 1524 dødsfall, og sjansene for å bli rammet øker etter fylte 50 år. En stor utfordring er at det kan ta lang tid før sykdommen oppdages. Årsaken er at polypper ofte ikke gir symptomer i tidlig fase.
Store gevinster
Det positive, men også paradoksale, er at tidlig oppdagelse har mye å si for sykdomsutvikling og overlevelse. Karl Erik forklarer hvordan utfordringen er tenkt løst.
Først gjennomføres en såkalt iFOBT-test som er en immunologisk metode for å avdekke okkult, altså usynlig, blod i avføringen. Deretter blir det gjort en koloskopi for å lete etter lesjoner eller polypper i tarmen. Hvis man finner noen tas disse ut eller det tas en biopsi for videre undersøkelse.
Arbeidet startet som et forprosjekt i 2012 ved sykehusene i Bærum og Moss. Forprosjektet, som varer til 2024, har vært nyttig i planleggingen og utbyggingen av systemporteføljen for det nasjonale screening-programmet. For tre år siden startet arbeidet med nasjonal lansering av tjenesten. Går alt som planlagt er gevinsten enorm.
- Vi kan faktisk øke sannsynligheten for å overleve sykdommen med 25%, utbryter Karl Erik.
Arkitektonisk arbeid til grunn
Karl Erik har måttet tilegne seg medisinsk kunnskap for å bidra i prosjektet. Bak løsningen og de store gevinstene ligger det likevel mye arkitektonisk og organisatorisk grovarbeid.
- Jeg startet med å lage et konsept, altså hvordan prosjektet best kan løses, og en arkitekturbeskrivelse. Og så har jeg selvfølgelig jobbet kontinuerlig med avklaringer, dokumentasjon til styringsorganer, løsningsbeskrivelser og risikoanalyser, forklarer han.
- Vi så også tidlig behovet for et sentralt støttesystem for å administrere og monitorere programmet, og legge til rette for selvbetjening for pasientene.
Utfordrende landskap å navigere i
Nå er prosjektet endelig i gjennomføringsfase, og snart er alt klart for å sette i gang masse-testingen som både kan redde menneskeliv og spare samfunnet for betydelige ressurser. Veien dit har ikke bare vært enkel.
- Siden programmet er nasjonalt involverer det fire regionale helseforetak, seks driftsorganisasjoner, tre systemleverandører, to tjenesteleverandører, i tillegg til interne brukere og pasienter. Men man får jo ekstra motivasjon til å manøvrere i dette landskapet når samfunnsnytten er så stor, avslutter Karl Erik stolt.
