Infrastruktur som skal vare, må tåle hele livsløpet
Økende etterspørsel, aldrende infrastruktur, klimarisiko og cybersikkerhetstrusler krever nye måter å planlegge, bygge og vedlikeholde transportnett på.
I dagens samfunn er det ikke lenger nok at transportsystemer sørger for mobilitet. De må også kunne opprettholde den under stadig mer ekstreme og uforutsigbare forhold. Omstilling er derfor blitt en sentral del av planleggingen av fremtidens transportinfrastruktur.
Hvorvidt et transportnett oppfyller kravene som stilles til det, avgjøres ikke lenger bare når infrastrukturen bygges, men gjennom hele livsløpet. Derfor må utfordringer og risikofaktorer tas hensyn til allerede i planleggingsfasen. Dette gjelder særlig:
- Demografiske endringer – Befolkningsvekst, urbanisering og økt transportbehov fører i stadig større grad til kapasitetsutfordringer.
- Aldrende infrastruktur – Store deler av transportinfrastrukturen nærmer seg slutten av sin tekniske levetid.
- Digital utvikling – Digitale verktøy og systemer er nå like viktige som fysisk infrastruktur i planlegging, bygging og drift av transportnett.
- Klimaendringer – Infrastruktur må tåle stadig mer ekstremvær og andre klimarelaterte påkjenninger.
- Robusthet – Bevisstheten knyttet til robuste transportsystemer for samfunnet, økonomien og sikkerheten er økende.
Fra flaskehalser til økt kapasitet
Persontransporten i EU har økt betydelig de siste tiårene. Ifølge Det europeiske miljøbyrået Ifølge Det europeiske miljøbyrået nådde den rundt seks billioner passasjerkilometer i 2019 og var tilbake på nivået før pandemien allerede i 2022. Også jernbanetrafikken vokser. Tall fra Eurostat viser at ble det gjennomført 443 milliarder passasjerkilometer med tog i EU i 2024. Det er 5,8 prosent mer enn året før og det høyeste nivået siden målingene startet i 2004.
Den økende etterspørselen utfordres imidlertid av infrastrukturens begrensede kapasitet. I tillegg fører urbanisering til flaskehalser i vei- og jernbanenett verden over.
Samtidig nærmer mange viktige deler av transportinfrastrukturen seg slutten av sin tekniske levetid, eller har allerede passert den. Europe’s Rail anslår at en stor andel av Europas jernbanetunneler og broer er over 50 år gamle. Mange av dem ble bygget etter regelverk og standarder som ikke lenger møter dagens krav.
I en slik situasjon kan ikke beslutninger om utbygging, vedlikehold, fornyelse eller utskifting av transportinfrastruktur baseres på antakelser alene. De må bygge på presis kunnskap om anleggenes tilstand, kapasitet og forventede levetid. Ved å forstå sammenhengen mellom slitasje, risiko for svikt, ytelse og livsløpskostnader kan planleggere prioritere vedlikeholdstiltak og investeringer på et bedre datagrunnlag. Med prognoser og simuleringer kan de også visualisere hvordan infrastrukturen fungerer i dag og vurdere hvor nær transportnettet er sine kapasitetsgrenser.
Prosjekteksempel: Västlänken, Sverige
Prosjektet viser at det i mange tilfeller kan være mer effektivt å tilpasse infrastrukturen til framtidige behov enn å gjennomføre enkeltstående forbedringstiltak.
Digitale modeller som grunnlag for robust infrastruktur
Digitale løsninger spiller en stadig viktigere rolle i vedlikehold, drift og planlegging av infrastruktur, og dermed også for robustheten i transportnett. Verktøy som EAM-systemer (Enterprise Asset Management) og digitale tvillinger bidrar ikke bare til å digitalisere prosesser, men gir også et bedre grunnlag for beslutninger.
Prosjekteksempel: Randselva bru, Norge
Resultatet var færre feil under byggingen og etableringen av en omfattende digital tvilling som vil danne grunnlag for drift og vedlikehold i flere tiår fremover.
Økt kapasitet og bedre ytelse i eksisterende jernbanenett krever i stadig større grad teknologiske løsninger som ERTMS (European Rail Traffic Management System). Innføringen av ERTMS handler imidlertid om langt mer enn å ta i bruk ny teknologi. Det krever langsiktig planlegging og koordinering av infrastruktur, fornyelsestiltak og investeringer på tvers av ulike livsløp.
Dette gjør ERTMS-migreringen til en sentral del av Asset Management, der investeringer, fornyelsestiltak og infrastrukturutvikling må ses i sammenheng.
Prosjekteksempel: Swiss Federal Railways (SBB)
Prosjektet viser at når teknologisk omstilling kombineres med datadrevet Asset Management og livsløpsplanlegging, blir det enklere å balansere kapasitet, investeringer og utvikling av infrastrukturen på lang sikt.
Et annet viktig aspekt ved den digitale transformasjonen er overgangen til ERTMS (European Rail Traffic Management System). Målet om å standardisere styringssystemene kompliseres av til dels motstridende krav knyttet til budsjett, tilgjengelighet og teknologisk modenhet. Ved hjelp av en datadrevet tilnærming kunne disse faktorene analyseres og danne grunnlag for en optimalisert migreringsplan. Resultatet var lavere belastningstopper og investeringskostnader som ble redusert med 45 prosent.
Dette viser at når teknologisk omstilling planlegges med et livsløpsperspektiv, kan både økonomisk og operasjonell robusthet styrkes.
Transportsystemer er grunnlaget for sikkerhet og økonomisk vekst
Etter hvert som digitale systemer og fysiske styringssystemer blir tettere integrert, øker også kravene til robust infrastruktur. Transportnett må kunne motstå cyberangrep, uforutsette hendelser og andre sårbarheter som kan påvirke samfunnskritiske funksjoner. Europaparlamentet understreker at det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) er avgjørende for EUs økonomiske stabilitet, robusthet og sikkerhet. Som en del av EUs strategi for militær mobilitet ble det for første gang satt av om lag 1,7 milliarder euro til dette formålet.
For å sikre kontinuitet i transport- og logistikkflyten kreves en helhetlig tilnærming til sikkerhet, der skillet mellom det sivile og militære i større grad viskes ut. Simuleringer av komplekse og dynamiske systemer kan gi innsikt i hvordan transportnett fungerer under ulike fremtidige scenarioer, fra endrede krav til planleggingen til alvorlige økonomiske begrensninger. I et totalforsvarsperspektiv gjør dette det mulig å vurdere hvordan sivil infrastruktur kan støtte logistikk i krisesituasjoner. Slik blir nasjonal motstandsdyktighet en integrert del av transportnettet.
Å håndtere klimarisiko og bidra til en mer bærekraftig utvikling
Transportsystemer må også være robuste nok til å tåle stadig kraftigere nedbør, flom og hetebølger. Samtidig handler dette ikke bare om å møte konsekvensene av klimaendringene, men også om å bidra til økt bærekraft og en mer sirkulær økonomi.
Prosjekteksempel: Tampere Tram, Finland
Prosjektet ble det første trikkesystemet i Finland som oppnådde BREEAM Infrastructure-sertifisering, og viser at moderne infrastruktur kan kombinere høy ytelse med økt bærekraft og støtte opp om en sirkulær økonomi.
Hvorfor AFRY
Gjennom en tverrfaglig tilnærming skaper vi funksjonelle, robuste og innbydende omgivelser. Samtidig jobber vi for en mer bærekraftig transportinfrastruktur som bidrar til sikrere og mer effektive transportsystemer, til nytte for både samfunnet og næringslivet.
